Det er få plasser i Norge hvor en kan oppleve havet på en bedre måte enn på Hitra. De mange øyene og skjærene gjør Hitra til en ettertraktet plass for både fritidsbåter og havsport. For fritidsdykkere kan Hitra fort bli et paradis. Skjærene og klippene gjør at marint liv blomstrer, men skjærene har også en mørk side, nemlig som farer for skip og sjømenn. For det 40 meter lange russiske seilskipet Jedinorog, skulle havet rundt Hitra vise seg å bli skjebnesvangert. Historien om russerforliset lever på folkemunne på Hitra.

Lyset fra dykkerne treffer en av kanonene. Foto: Stefan Jacobsen

Lyset fra dykkerne treffer en av kanonene. Foto: Stefan Jacobsen

Det er en stille oktobermorgen i 2016 at fire dykkere drar ut med båt til den lille øya Sæbuøya ytterst i Kvennværet. Havet er rolig, og i det klare høstværet ser en tydelig over til Smøla og Nordmøre. Ved «Russernakken» kaster båten anker, og dykkerne tar på seg utstyret. Ventiler og sikkerhetsrutiner skal gjennomgås, og etter et kvarter er alle mann klare. Formidler på Kystmuseet, Hans Jakob Farstad, er en av personene som nå synker ned i havets rike. Han har jobbet lenge med historien om Jedinorog, og skal nå se vraket med egne øyne. 22 meter under han ligger restene av det en gang så mektige skipet.

Russerforliset

Jedinorog, Russerforliset

Modell av Jedinorog, hentet fra utstillingen «Russerforliset» på Kystmuseet. Foto: Stein Olav Sivertsen

Historien om «Russerforliset» som det ble kalt på folkemunne, starter slik det ofte gjør. Med en forferdelig storm. En mørk oktobernatt 1760 er det storm langs Trøndelagskysten, og det russiske militære transportskipet Jedinorog prøver desperat å komme i le for stormen. Det ankrer opp ved Veiholmen nord for Smøla, og åtte russiske sjømenn går i land for å hente losen. Men vinden er sterk, og i et desperat forsøk på å holde skipet på plass gir kapteinen ordre om å kutte mastene. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Stormen gir ikke slipp på båten, og til slutt blir ankertrossene revet av, og 120 mann driver hjelpeløst over Ramsøyfjorden uten stand til å styre skipet. Det må ha vært desperate scener om bord på skipet i det mannskapet blir klar over situasjonen. I nattens mørke og skummende sjø knuses det russiske skipet mot klippene på Sæbuøya. 120 mann forsvinner i dypet. Eller gjorde de egentlig det?

Myteomspunnet historie

Mytene som oppstår etter forliset, og som har levd livlig på folkemunne helt opp til vår tid forteller en annen historie. Den forteller om drap og plyndring. På folkemunne er det slett ikke alle som får en våt grav, men en brutal død i møte med lokalbefolkningen. De av besetningen som klarte å karre seg i land ble ifølge myten brutalt drept av Kvenværingene som så en gylden mulighet til å plyndre et velutrustet russisk skip. Jedinorog var lastet med enorme verdier i kanoner og krigsmateriell, trolig så mye som 170 kanoner var om bord på Jedinorog. En verdi på høyde med 70 000 kyr i datidens verdi. Alt dette gikk til buns i den oktobernatten, og ble liggende der helt til fram 1877 da et norsk dykkerselskap hevet 106 kanoner og 12 store anker fra havbunnen. Det skulle gå nesten 90 år før vraket igjen ble oppdaget av dykkere.

Spennende funn

Arkeologer undersøker vraket på 1990-tallet.

Arkeologer undersøker vraket på 1990-tallet.

På 1960-tallet dro en gruppe dykkere ut for å finne det myteomspunnede vraket. En av disse – Alf Juul forteller: «Vi fant flere kanoner på en 18-22 meter dybde, men nede på 60 meter fant vi rester av selve riggen. Det var godt begrodd med skjell, men en kunne se at det var del av et skip». En av kanonene ble også heist opp, en 3 meter lang kanon på hele 3 tonn. Etter oppdagelsen har skipet blitt ofte undersøkt av marinarkeologer, men svaret om hva som skjedde med mannskapet forblir et mysterium.

Omgitt av tareskog synker Hans Jakob og de tre andre dykkerne stadig dypere, vannet brytes i overflaten og sender dansende solstråler på de grønnbrune tarebladene. På 16 meter skimtes noe på havbunnen. I en sprekk på en berghylle ligger åtte kanoner rullet sammen, deformert etter 250 år på havbunnen. Sammen med kanonene kan en skimte blyruller og kanonkuler som har rustet sammen. De store kanonene som en gang ble støpt i tsarens Russland for bruk i 7-års krigen ute i Europa, ligger nå godt plassert på havets bunn.

Historien og myten på Kystmuseet

I dag er vraket fredet gjennom kulturminneloven, men det er fortsatt mulig å dykke på vraket om en viser hensyn. Jedinorog har også fått en gjenfødelse på Kystmuseet i Sør-Trøndelag hvor hele den spennende fortellingen om skipet, historien og myten fortelles på en ny og spennende måte.

 

Toppfoto fra dykk på vraket av Jedinorog: Ann Karin Matberg